Et annerledes nyhetsbrev…
På fredag skrev jeg et laaangt innlegg på Facebook - som var dundret ned på tastaturet i affekt - og panikkfølelsen boblet i meg gjennom helgen… “Var dette så himla smart å gjøre, Cathrine?” Men samtidig har ønsket mitt om å dele frustrasjonen bare blitt forsterket. Før du leser videre, ta innover deg dette:
15.000 barn trenger ASK for å kommunisere; det være seg tegn-til-tale, grafiske symboler, talemaskin, øyepeketavle mm. Statped - altså den statlige spesialpedagogiske tjenesten for kommuner og fylkeskommuner - har ÅTTE ansatte som skal dekke behovet til disse... Til sammenligning er det over 100 ansatte som dekker behovet til 200 barn med behov for tegnspråk. Hvordan kan staten forsvare denne ekstreme skjevfordelingen? (For ordens skyld: Jeg mener IKKE at ressursene skal fjernes fra tegnspråklige!)
Hvordan hadde du følt det som forelder? Om noe var helt avgjørende for at barnet ditt ble inkludert - men både staten og kommunen din neglisjerte det? Vi er vitne til en systematisk diskriminering som har pågått over flere tiår. Det er til å bli gal av. Joda, rettigheter har kommet på plass, men de blir verdiløse når det ikke følger med ressurser. Et konkret eksempel: En familie i min egen kommune fikk nylig vedtak om 10 timer med ASK-veiledning og herunder kursing i tegn-til-tale. MEN de fikk samtidig beskjed om at det ikke fantes midler eller kompetanse til å gjennomføre vedtaket. Ansvaret ble overlatt til foreldrene - som selv arrangerte og betalte for tegnkurs til hele familien OG ansatte i sønnens barnehage.
Den korte bakgrunnen for mitt beger som rant over da jeg skrev det nevnte Facebook-innlegget før helgen:
300 barnehager, skoler, PPT mfl har det siste halvåret testet ut den nye tegnkursportalen til Ebbe Nebb - takket være støtte fra Stiftelsen DAM, Bufdir og Anthonstiftelsen. Formålet er å øke deltagelse i lek & samspill for barn med språkutfordringer (inkl minoritetsspråklige) gjennom å forenkle bruk av visuell støtte blant voksne.
Alle deltagende enheter fikk 100% rabattert lisens med tilgang til over 20 praktiske kurs og tilhørende PDF-ressurser. Halvparten ga sin dom i en nettbasert spørreundersøkelse. Blant annet sier 97% at tegnkursene bidrar til bruk av flere håndtegn enn før, og 94% mener at portalen bidrar til bedre kontinuitet i bruk av visuell støtte.
MEN de siste par ukene har det ramlet inn ´bevis´ som understøtter den alvorlige nedprioriteringen av tegn-til-tale (og ASK for øvrig).
Nå som gratis prøveperiode er over, kanselleres lisenser med varianter av denne forklaringen: “Vi har hatt mye glede av Ebbe Nebb i tiden som har vært. Men med en kommune som har mye gjeld, fikk vi dessverre ikke ja på videre abonnement ". Absolutt alle kanselleringer har så langt samme årsak: Økonomi! Da blir det relevant å nevne at prisen er 2.990,- for ett år.
Med 17 ansatte i snitt per barnehage, blir det under 15 kr/mnd per ansatt. 15 kr for å kunne holde seg oppdatert på tegn til de ulike sesonger, høytider og temaer i årsplanen. 15 kr for å kunne følge et strukturert opplegg innen tegn-til-tale, 15 kr for å kunne printe ut ferdige opplegg (med håndtegn og symboler) til bruk med barna.
Disse mailene med kanselleringer grunnet ´trang økonomi i kommunen´ ble altså den berømte dråpen, og det understreker et stort gap mellom særlig barnehageansatte og kommunal ledelse. Jeg tenker da på manglende forståelse for det opplevde behovet nede på gølvet og viktigheten av ASK. Som en barnehageansatt uttrykte under et kurs: “De på toppen vet ikke engang hva tegn-til-tale er; da blir det ikke lett å få det forankret eller å få tildelt ressurser på det området”. Jeg har selv gjentatte ganger fått NEI fra kommuner og barnehagekjeder når jeg har tilbudt gratis ressurser som stiftelser har sponset. Ressurser som kunne gjort det lettere for barna med språkvansker å forstå og bli forstått. Det berører meg jo ikke bare som skaperen av Ebbe Nebb, men i høyeste grad også som mamma! Tenk å måtte oppleve at kommunen din avfeier språklig tilrettelegging uten å kunne vise til alternativer?? At barna med behov for tegn-til-tale og symboler fratas retten til å kommunisere? Jeg kjenner også sympati for de barnehagene som faktisk har VILJEN, men ikke de økonomiske rammene.
Én av landets største kommuner takket nei da jeg tilbød gratis tegnkurs til alle deres barnehager, og de svarte at det kun var aktuelt med slik kompetanse i deres fire forsterkede barnehager. Det gjør meg mildt sagt fortvilet, og det vekker harme hos de som brenner for fagfeltet og for barna som trenger visuell støtte. ASK skal jo brukes i fellesskapet - IKKE begrenses til forsterkede miljøer og enkeltbarna med vedtak! Enhver barnehage vil dessuten ha barn med svekket norskspråklig kompetanse eller ikke-oppdagete språkvansker - eksempelvis der autismediagnosen ennå ikke er satt. Disse barna vinner så mye på å være i miljøer hvor det allerede er implementerte tiltak!
Trist, men unektelig sant: Det er i 2025 fortsatt et enormt behov for holdningsendring. Jeg mener at barnehager og skoler burde få mulighet til å etterleve klare råd fra fagmilljøer om Tidlig Innsats, og Inkluderingsperspektivet bør naturligvis stå sterkt på enhver lek- og læringsarena.
TAKK for at du orket å lese utblåsningen min!